Author Archives: kenneth

Vinterbeskjæring vs sommerbeskjæring

Desverre hendere det at man tar en sjanse og beskjærer frukttrærne slik naboen anbefaler.

Noen klare og greie råd:

Ta vannskuddene tidlig vår. De som peker rett opp. Obs, du behøver ikke ta alle, men skal du korte de ned til en knopp, for å lage en ny grein, vent med dette til sommeren.

Alle skudd som du ikke vil fjerne helt, men spare for å få frukt samme år, evt året etter, vent med å beskjære de. Beskjær de på sommeren, da du stimulerer til mere fruktknopper, samt ser hvor kartene henger.

Erik Solfjell foreleser om anatomi.

Erik Solfjell foreleser om anatomi.

Klikk for sommerbeskjæring

Noe å tenke på…

Klikk for å lære av andres feil

Ps. aldri la ufaglærte beskjære dine trær. Vit hva du gjør, ikke hør på naboen;)

Askesuddsyke. Lat Hymenoscyphus fraxineus

Askeskuddsjuke

Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus tidligere Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter.

Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten.

Om soppen klarer dette, dannes det døde partier, såkalte nekroser, og treet, spesielt unge trær, blir raskt drept. Skadene oppstår når soppsporene går inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesjukdom, askeskuddsjuke. Småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lenger.

Et typisk tegn på et skadet asketre er de karakteristiske «heksekostene», eller vannris som det kalles, i toppen av asketrærne. Døde eller døende partier nederst på stammen av asketrærne er et typisk tegn på askeskuddsjuke. Slike døde felter kan forringe kvaliteten på trevirket.

Askeskuddsjuke ble først registrert i nordøstre deler av Polen og spredte seg videre, først til naboland, men har nå etablert seg i store deler av Europa hvor det er askeskog. Sykdommen ble først oppdaget i Norge i 2008 og var da allerede spredd over store deler av Østlandet og Sørlandet.

Nibio opprettet overvåkningsflater i 2009, og da var det ingen døde trær der. I 2014 var 70 prosent av de små trærne på overvåkingsflatene døde, mens bare 30 prosent av de mellomstore trærne og 10 prosent av de store var døde. (Kilde: forskning.no NIBIO)askeskuddsjuke

 

Tre bøtter med askefrø

Lars Sandved Dalen

forskningsformidler

Askeskuddsjuken kom til Norge i 2008 og angrep asketrær langs kysten – fra Østfold til Stadt. Nå samler skogforskerne askefrø for å redde kommende generasjoner asketrær fra soppangrepet.

– Jeg ser alltid nøye på treet før jeg klatrer opp. Er det stort? Har det vokst sakte? Er det mange døde greiner? Hvordan ser treets allmenntilstand ut? Slike ting er viktig å vurdere før jeg klatrer opp.

Kenneth Thomassen er gartner og arborist, det vil si en som er ekspert på trær.

Vanligvis klatrer han i parktrær i byer som Drøbak, Drammen og Oslo, men i dag er han hyret inn av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) for å klatre i asketrær.

Nå står Thomassen i en askebestand på Norderås, like utenfor Ås sentrum. Rundt ham står fire store asketrær merket med et nummer på stammen og med kronene full av askenøtter.

Siden 2008 har tusenvis av asketrær blitt angrepet av askeskuddsjuke, men det viser seg at noen asketrær tilsynelatende tåler soppangrepene bedre enn andre. Nå ønsker skogforskerne å samle inn frø fra frisk ask.

Jordsmonnåret 2015

Jordsmonnåret 2015

Kontaktpersoner: Hilde Olsen

2015 er FNs internasjonale år for jordsmonn. Skog og landskap vil markere jordåret med en artikkelserie gjennom hele året, der vi hver måned presenterer en type jordsmonn.

Hvorfor trenger vi fokus på jordsmonn?
Visste du at jord er basisen for produksjon av mat og fôr, og at jordsmonn har en viktig funksjon i økosystemer og derfor påvirker vår livskvalitet?

Timeglass for jordsmonnutvikling
Det sies at det tar om lag 1000 år å bygge opp bare et par centimeter med jord. The James Hutton Institute i Aberdeen har laget en god illustrasjon på hvor lang tid det tar å utvikle jordsmonn. Foto: Hilde Olsen / Skog og landskap
Jordsmonnet har i alt for lang tid blitt forsømt. Vi ser ikke sammenhengen mellom jord og maten vi spiser, vannet vi drikker, klimaet, biodiversitet og vår livskvalitet. Vi må snu denne tendensen og fokusere mer på vern og vedlikehold av våre jordressurser.

Over en fjerdedel av verdens arter finnes i jordsmonnet. Livet i jorda fortjener derfor samme oppmerksomhet som vi har for livet over bakken. Jord spiller en nøkkelrolle i tilgangen på rent vann, og i å forhindre katastrofer som flom og tørke. På landområdene utgjør jordsmonnet det største karbonlagret, og vern om jord kan bidra til en bedre tilpasning til klimaforandringer. Vedlikehold eller forbedring av verdens jordressurser er viktig for at menneskenes behov for vann- og matsikkerhet blir oppnådd.

Jordbruksareal versus utbygging
Størrelsen på jordbruksarealene og jordkvalitet påvirker i stor grad mulighetene for jordbruksproduksjon i vårt langstrakte land. Dagens jordbruk står foran store utfordringer. Landbruksproduksjonen skal effektiviseres og tilpasses forventede klimaendringer, samtidig som den skal økes i takt med befolkningsveksten.

Krav om nye arealer til boliger, veier og næringsutvikling må balanseres mot behovet for jordvern. For å kunne møte utfordringene på en best mulig måte er det nødvendig med kunnskap om jordressursene. Hvor ligger de beste, mest produktive jordbruksarealene, som gir det beste grunnlaget for landbruksproduksjon og som kan garantere for framtidig matproduksjon?

Vi kartlegger landets jordsmonn
Norsk institutt for skog og landskap er ansvarlig for kartlegging av våre jordbruksarealer. Jordsmonnkartlegging er en feltbasert aktivitet som krever et erfarent personell med gode fagkunnskaper på flere områder. I de siste ti årene har kartleggingen foregått på digitale flybilder ved hjelp av felt-pc og GPS. Jordsmonnkartlegging krever store ressurser og det legges et stort arbeid i innsamling av data. Litt over halvparten av landets dyrka mark er dekket av jordsmonndata, og dataene er fritt tilgjengelige for alle.

I forbindelse med Internasjonalt år for jordsmonn har instituttet laget en kalender for Jordåret 2015. Den finner du lenke til under “Publikasjoner” lenger ned på denne siden

 

http://www.skogoglandskap.no/temaer/jordsmonnaret_2015

 

Beskjæring av askestuver blandt Aroma og Discovery

I eplehagene på Dyhre Gård i Rygge står en gammel praktfull allé.

Alléen bestående av 11 asker av arten, Fraxinus excelsior, skaper liv i kulturlandskapet og forteller oss gamle historier. Noen er livskraftige og skyter mange kraftige skudd, mens andre kjemper med å lede næring og sukker rundt i ledningsvevet. Et tre har behov for energi. Og energi produseres gjennom fotosyntesen. Med energi kan trærne lege sine sår, samt stoppe infeksjoner med stoffer de har på lager. Gamle trær har mye masse(stor kropp) og produserer lite energi i forholdet til størrelsen på kroppen(massen).

Når gamle trær skal beskjæres er det viktig å ha en langsiktig plan, samt følge norsk standard for beskjæring. Alle trær er forskjellige. Noen er hule og står litt ustødig, men er vitale og produserer godt med sukker. Hulhet i stammen er ikke nødvendighvis et negativt tegn. Trær kan ha et langt og meningsfult liv med hul kropp. Hule asker er viktige biotoper for arter med spesielle behov. Noen arter er sære og bor kun på/i ask. Det er mange faktorer å ta hensyn til. Riktig pleie av trær, gir mening for mennesker, natur og mangfold.

 

 

Tynning i askestuver. Dyhre Gård, Rygge.

Tynning i askestuver. Dyhre Gård, Rygge.

DSC_0845

Phillipe beskjærer askestuven etter to år.

DSC_0849

Praktikant Kristoffer Nerhus og Phillipe Ogilvie.

 

 

 

Yrende liv i hule eiker

At noen eiketrær er hule betyr ikke at de er tomme. Her yrer det av liv. – Vi har en betydelig utfording i å ta bedre vare på disse trærne, sier professor.

Trær er lik dyr

Dyrelivet henger sammen med hvordan skogen ser ut. Så hvis du vil se dyr når du på skogtur, er det enkelte typer skog som gir bedre muligheter enn andre. – Ser du et sted med gamle eller falne trær, er sjansen mye større for å treffe på et dyr, forklarer naturforsker Annika Hofgaard.

 

 

Les mere: http://www.forskning.no/artikler/2006/februar/1138955718.35