Askeskuddsjuke
Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus tidligere Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter.
Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten.
Om soppen klarer dette, dannes det døde partier, såkalte nekroser, og treet, spesielt unge trær, blir raskt drept. Skadene oppstår når soppsporene går inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesjukdom, askeskuddsjuke. Småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lenger.
Et typisk tegn på et skadet asketre er de karakteristiske «heksekostene», eller vannris som det kalles, i toppen av asketrærne. Døde eller døende partier nederst på stammen av asketrærne er et typisk tegn på askeskuddsjuke. Slike døde felter kan forringe kvaliteten på trevirket.
Askeskuddsjuke ble først registrert i nordøstre deler av Polen og spredte seg videre, først til naboland, men har nå etablert seg i store deler av Europa hvor det er askeskog. Sykdommen ble først oppdaget i Norge i 2008 og var da allerede spredd over store deler av Østlandet og Sørlandet.
Nibio opprettet overvåkningsflater i 2009, og da var det ingen døde trær der. I 2014 var 70 prosent av de små trærne på overvåkingsflatene døde, mens bare 30 prosent av de mellomstore trærne og 10 prosent av de store var døde. (Kilde: forskning.no NIBIO)