Vi holder kurs i trepleie og skjøtsel av edelløvskog

Kenneth Thomassen, Vestby 8. mars 2021

Har tenkt på å bli arborist, slenge deg rundt i trærne med skarpe sager uten risiko for å falle ned, forstå hvordan trær vokser og utføre god trepleie med mål og mening. Eller er du kanskje skogeier og ønsker påfyll av kunnskap om skjøtsel og tynning? Da passer dette kurset for deg. Kurset arrangeres av Arborist & Gartner Kenneth Thomassen, Arborist.no.

Kurset varer i to dager og er beregnet for deg som ønsker å lære deg grunnleggende klatreteknikker, skjøtsel og trepleie, men også for deg som har noe erfaring og ønsker påfyll av kunnskap og teknikker.

Livet på landet er som livet på havet, fult av beundring, undring og begeistring og ikke minst ro til å tenke lange tanker, betrakte plante- og dyrelivet- følge naturrytmene...

På kurset tar vi med deltakerene opp i ei stor eik hvor vi jobber med sikkerhet og teknikker, men også med på vandring gjennom en skog vi kaller “grevlingskogen”- et eldre gjengrodd hestebeite. Her viser konkrete eksempler på utskygging, høystubber(gadd), liggende død ved(læger) og snakker om hvordan vi mennesker kan spille en positiv rolle i økosystemet med gode skjøtselstiltak. Vi formidler konkret kunnskap om trærnes forsvarsmekanismer og viser beskjæringsteknikker. Vi forsøker å inspirere deltakerne til å dykke dypere inn i trepeliefaget, skogskjøtselfaget og skogøkologien.

Ut på greinene med SRT og DRT

Lær deg:

• Treklatring, introduksjon, teori & praksis (Arboristklatring nybegynner)

• Beskjæring av trær. Hva er Stammevev og greinvev? Riktig teknikk. Hvordan skal treet se ut?

• Treets indre og ytre. Anatomi og fysiologi. Trærnes Forsvarsmekanismer, BARIT (begrensning av råte i trær)

• De 17 vanligste trærne på vinterkvist

• Restaurering & skjøtsel av edelløvskog, «verktøy» for å vurdere skog og trær, og ivareta biologisk mangfold.

Se flere bilder fra tidligere kurs her: http://www.arborist.no/?page_id=27

Trær som vokser fort har kortere levetid, det kan gjøre at skogen lagrer mindre karbon

Anders Moen Kaste JOURNALIST             

PUBLISERT 

– Det er høyst sannsynlig at det globalt observerte, negative forholdet mellom hastigheten på trevekst og livsløp gjelder også i Norge, mener forsker.

Trær som skyter kjapt i været har også et kortere liv, viser en studie fra University of Leeds. Høyere temperaturer skal forårsake raskere vekst – og død.

En internasjonal studie med forskere fra University of Leeds i spissen har undersøkt data fra årringene til 210 000 trær av 110 forskjellige treslag. Trærne befant seg i alt fra tropiske områder til innenfor polarsirkelen.

– Dette er en veldig overbevisende studie som er veldig relevant også for Norge, mener Jenni Nordén, som forsker på karbonlagring i skog ved Norsk institutt for naturforskning. Hun har ikke vært involvert i studien fra Leeds.

Kortvarig glede?

Akkurat nå er trærne på kloden gode til å ta opp CO2, altså karbondioksid, fra lufta. I og for seg er det bra, for i trærne blir gassen om til grunnstoffet karbon – og igjen blir det mindre av klimagassen CO2 i atmosfæren. Karbonlagring kan dermed være en brikke i puslespillet å begrense global oppvarming.

Men trærne tar opp mye CO2 for en grunn: de vokser fort, skriver University of Leeds i en pressemelding . Dette skyldes at det både er høyere temperaturer i lufta enn før, og at den inneholder mye CO2, ifølge forskerne. Begge deler stimulerer til vekst.

Forskerne bak den nye studien hevder at hurtigere vekst ikke er gunstig for karbonlagring. Trær som vokser fortere, dør også tidligere. De mener kortere levetid vil føre til en ubalanse mellom hvor mange trær som vokser, og hvor mange som dør.

Trær kan dø av for mye varme, men i denne sammenhengen er økt dødelighet ikke relatert til økte temperaturer i seg selv. Varmen får bare trærnes biologiske klokke til å tikke raskere.

30 års forkortet levetid

Men hvor betydelig er påvirkningen temperaturen har på trærne? En av studiens medforfattere undersøkte bøketrær nord for ekvator. Han fant ut at for hver varmegrad temperaturen steg, ble bøketrærnes liv forkortet med 30 år.

Trærnes levetid og potensialet for karbonlagring er også et tema i Norge. Norsk institutt for naturforskning har utformet en rapport med utgangspunkt i norsk skog – som for øvrig dekker 38 prosent av landarealet.

Nordén har bidratt til rapporten, og hun tror resultatene fra den internasjonale studien er overførbare til Norge.

– Det er høyst sannsynlig at det globalt observerte, negative forholdet mellom hastigheten på trevekst og livsløp gjelder også i Norge. Studien inkluderer til og med de to dominante treslagene i Norge – gran og furu, og viste en klar sammenheng mellom veksthastighet og kortere livsløp også for disse, forteller hun.

– Et nytt tre vil etter noen år begynne å gro der det gamle sto, men forblir i mange år et veldig lite karbonlager, nettopp fordi treet er så lite, forklarer Jenni Nordén, som forsker på karbonlagring i skog ved Norsk institutt for naturforskning. (Foto: Norsk institutt for naturforskning)

Eldrebølge i skogen

Vi kan altså vente oss en eldrebølge i skogen. Og etterhvert som de eldre dør, vil mye karbon slippes ut i atmosfæren igjen. Derfor tror forskerne at hurtigere vekst vil gjøre skogens potensiale for karbonlagring mindre, alt i alt.

Men hvorfor vil ikke mer hurtigvoksende trær over tid kunne lagre like mye karbon som de tregere trærne? Selv om de dør oftere, vil det jo vokse opp nye, som trenger CO2 for å bli store og sterke.

Selv om det stemmer at treet trenger CO2 gjennom hele livsløpet, trenger de ikke like mye hele veien, ifølge Jenni Nordén ved Norsk institutt for naturforskning.

– Trær har et naturlig livsløp på tiår eller århundrer – det kommer an på treslaget og ulike miljøfaktorer. Gjennom livet tar de konstant opp karbon gjennom fotosyntese, forklarer hun i en e-post til forskning.no.

Det er store forskjeller på hvor mye karbon som lagres i et ungt tre og et gammelt ett, forklarer forskeren.

– Karbonlageret i et gammelt tre har blitt veldig stort. Når treet dør, slutter det å ta opp karbon. Skjebnen til karbonlageret kommer an på menneskelige beslutninger. Hvis det døde treet får bli i skogen, blir karbonlageret fra treet værende der i mange år eller tiår, men minker sakte gjennom nedbrytning. Deler av karbonlageret fra treet ender opp i jorda, og bidrar til å øke jordas karbonlager. Men hvis det døde treet blir fjernet fra skogen, fjernes også karbonlageret, skriver Nordén.

Problemet forsvinner ikke selv om det dukker opp et nytt tre etter det gamle er borte.

– Et nytt tre vil etter noen år begynne å gro der det gamle sto, men forblir i mange år et veldig lite karbonlager, nettopp fordi treet er så lite. Det tar mange tiår før karbonlageret i det nye treet er like stort som i treet som døde. Derfor blir skogens karbonlager mindre når trær begynner å dø tidligere enn før, fortsetter hun.

Norske trær flest dør ikke naturlig

I Norge er hogst en betydelig faktor. De fleste norske trær hogges nemlig når de er mellom 60 og 120 år gamle – lenge før de egentlig skal dø. Det gjør at bare 2,5 prosent av den produktive skogen i Norge er eldre enn 160 år, ifølge rapporten fra Norsk institutt fra naturforskning.

– I Norge blir omtrent 91 prosent av produktiv skog hugget ned lenge før trærne har nådd alder for naturlig død – selv om de skulle dø tidlig, forklarer Nordén.

Og det er ikke mye skog i Norge som ikke er produktiv.

– Fastlandet i Norge består av 27 prosent produktive skogområder, mens 11 prosent er uproduktive skogområder. Reservater finnes i begge typer skog, forteller Nordén.

– Karbonlagrene i reservater og i uproduktiv skog vil bli påvirket av tidlig tredød. Det er fullt mulig at også noen trær i produksjonsskog vil begynne å vise tegn på aldring før den hogstalderen, skriver hun.

Og når et tre har begynt å vise tegn på aldring, skyter prosessen fart.

– Aldrende trær er mer mottakelige for sykdom og skadedyr. Det vil sette opp farten på tredøden ytterligere, og kan føre til utbrudd av slikt som barkbiller.

– Når du flatehugger en skog, fjerner du karbonlageret som var i det levende treet. Det tar mange tiår før den nye skogen har lagret den samme mengden karbon som den originale, flatehugde skogen hadde. Tidligere tredød har en lignende, avtagende effekt på karbonlageret, ifølge Nordén.

Tror ikke skogen redder verden

Kunnskapen om at trærnes vekst skyter fart, gjør at forskere advarer mot å sette lit til at karbonfangst gjennom skog skal hjelpe oss med å få ned CO2-nivåene i lufta i det lange løp.

– Samfunnet har hatt fordeler av skogenes evne til å ta opp mer karbon, og redusere mengden CO2 i atmosfæren. Men, mengden karbon som tas opp av skogene vil antakeligvis avta når saktevoksende trær som lever lenge blir trær blir erstattet av hurtigvoksende, men sårbare trær, sier medforfatter av studien, Steve Voelker i pressemeldingen.

Nordén mener man i klimadebatten må ta høyde for at skog med tiden kan bli en mindre effektiv kilde til karbonlagring.

– Det er veldig viktig å ta veksthastighet versus livsløp i betraktning når man planlegger tiltak for å begrense klimaendringer. Å stole på økt trevekst som en måte å øke karbonlagre og karbonopptak på, er en kortsiktig strategi, konstaterer hun, og fortsetter:

– Ikke bare på grunn av denne observerte effekten, men også på grunn av risikoen for økt tredød som følge av et mer ekstremt klima i fremtiden; storm, tørke, høye temperaturer som dreper eller svekker trær og gjør dem mer utsatte for sykdom og skadedyr.

Referanser:

Brienen, R.J.W., Caldwell, L., Duchesne, L., m. fl. (2020). Forest carbon sink neutralized by pervasive growth-lifespan trade-offs. Nature.

Kyrkjeeide, Magni Olsen., Bartlett, Jesamine., Rusch, Graciela M., Sandvik, Hanno og Nordén, Jenni. (2020). Karbonlagring i norske økosystemer. NINA.

Vinterbeskjæring vs sommerbeskjæring

Desverre hendere det at man tar en sjanse og beskjærer frukttrærne slik naboen anbefaler.

Noen klare og greie råd:

Ta vannskuddene tidlig vår. De som peker rett opp. Obs, du behøver ikke ta alle, men skal du korte de ned til en knopp, for å lage en ny grein, vent med dette til sommeren.

Alle skudd som du ikke vil fjerne helt, men spare for å få frukt samme år, evt året etter, vent med å beskjære de. Beskjær de på sommeren, da du stimulerer til mere fruktknopper, samt ser hvor kartene henger.

Erik Solfjell foreleser om anatomi.

Erik Solfjell foreleser om anatomi.

Klikk for sommerbeskjæring

Noe å tenke på…

Klikk for å lære av andres feil

Ps. aldri la ufaglærte beskjære dine trær. Vit hva du gjør, ikke hør på naboen;)

Askesuddsyke. Lat Hymenoscyphus fraxineus

Askeskuddsjuke

Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus tidligere Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter.

Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten.

Om soppen klarer dette, dannes det døde partier, såkalte nekroser, og treet, spesielt unge trær, blir raskt drept. Skadene oppstår når soppsporene går inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesjukdom, askeskuddsjuke. Småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lenger.

Et typisk tegn på et skadet asketre er de karakteristiske «heksekostene», eller vannris som det kalles, i toppen av asketrærne. Døde eller døende partier nederst på stammen av asketrærne er et typisk tegn på askeskuddsjuke. Slike døde felter kan forringe kvaliteten på trevirket.

Askeskuddsjuke ble først registrert i nordøstre deler av Polen og spredte seg videre, først til naboland, men har nå etablert seg i store deler av Europa hvor det er askeskog. Sykdommen ble først oppdaget i Norge i 2008 og var da allerede spredd over store deler av Østlandet og Sørlandet.

Nibio opprettet overvåkningsflater i 2009, og da var det ingen døde trær der. I 2014 var 70 prosent av de små trærne på overvåkingsflatene døde, mens bare 30 prosent av de mellomstore trærne og 10 prosent av de store var døde. (Kilde: forskning.no NIBIO)askeskuddsjuke

 

Tre bøtter med askefrø

Lars Sandved Dalen

forskningsformidler

Askeskuddsjuken kom til Norge i 2008 og angrep asketrær langs kysten – fra Østfold til Stadt. Nå samler skogforskerne askefrø for å redde kommende generasjoner asketrær fra soppangrepet.

– Jeg ser alltid nøye på treet før jeg klatrer opp. Er det stort? Har det vokst sakte? Er det mange døde greiner? Hvordan ser treets allmenntilstand ut? Slike ting er viktig å vurdere før jeg klatrer opp.

Kenneth Thomassen er gartner og arborist, det vil si en som er ekspert på trær.

Vanligvis klatrer han i parktrær i byer som Drøbak, Drammen og Oslo, men i dag er han hyret inn av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) for å klatre i asketrær.

Nå står Thomassen i en askebestand på Norderås, like utenfor Ås sentrum. Rundt ham står fire store asketrær merket med et nummer på stammen og med kronene full av askenøtter.

Siden 2008 har tusenvis av asketrær blitt angrepet av askeskuddsjuke, men det viser seg at noen asketrær tilsynelatende tåler soppangrepene bedre enn andre. Nå ønsker skogforskerne å samle inn frø fra frisk ask.

Jordsmonnåret 2015

Jordsmonnåret 2015

Kontaktpersoner: Hilde Olsen

2015 er FNs internasjonale år for jordsmonn. Skog og landskap vil markere jordåret med en artikkelserie gjennom hele året, der vi hver måned presenterer en type jordsmonn.

Hvorfor trenger vi fokus på jordsmonn?
Visste du at jord er basisen for produksjon av mat og fôr, og at jordsmonn har en viktig funksjon i økosystemer og derfor påvirker vår livskvalitet?

Timeglass for jordsmonnutvikling
Det sies at det tar om lag 1000 år å bygge opp bare et par centimeter med jord. The James Hutton Institute i Aberdeen har laget en god illustrasjon på hvor lang tid det tar å utvikle jordsmonn. Foto: Hilde Olsen / Skog og landskap
Jordsmonnet har i alt for lang tid blitt forsømt. Vi ser ikke sammenhengen mellom jord og maten vi spiser, vannet vi drikker, klimaet, biodiversitet og vår livskvalitet. Vi må snu denne tendensen og fokusere mer på vern og vedlikehold av våre jordressurser.

Over en fjerdedel av verdens arter finnes i jordsmonnet. Livet i jorda fortjener derfor samme oppmerksomhet som vi har for livet over bakken. Jord spiller en nøkkelrolle i tilgangen på rent vann, og i å forhindre katastrofer som flom og tørke. På landområdene utgjør jordsmonnet det største karbonlagret, og vern om jord kan bidra til en bedre tilpasning til klimaforandringer. Vedlikehold eller forbedring av verdens jordressurser er viktig for at menneskenes behov for vann- og matsikkerhet blir oppnådd.

Jordbruksareal versus utbygging
Størrelsen på jordbruksarealene og jordkvalitet påvirker i stor grad mulighetene for jordbruksproduksjon i vårt langstrakte land. Dagens jordbruk står foran store utfordringer. Landbruksproduksjonen skal effektiviseres og tilpasses forventede klimaendringer, samtidig som den skal økes i takt med befolkningsveksten.

Krav om nye arealer til boliger, veier og næringsutvikling må balanseres mot behovet for jordvern. For å kunne møte utfordringene på en best mulig måte er det nødvendig med kunnskap om jordressursene. Hvor ligger de beste, mest produktive jordbruksarealene, som gir det beste grunnlaget for landbruksproduksjon og som kan garantere for framtidig matproduksjon?

Vi kartlegger landets jordsmonn
Norsk institutt for skog og landskap er ansvarlig for kartlegging av våre jordbruksarealer. Jordsmonnkartlegging er en feltbasert aktivitet som krever et erfarent personell med gode fagkunnskaper på flere områder. I de siste ti årene har kartleggingen foregått på digitale flybilder ved hjelp av felt-pc og GPS. Jordsmonnkartlegging krever store ressurser og det legges et stort arbeid i innsamling av data. Litt over halvparten av landets dyrka mark er dekket av jordsmonndata, og dataene er fritt tilgjengelige for alle.

I forbindelse med Internasjonalt år for jordsmonn har instituttet laget en kalender for Jordåret 2015. Den finner du lenke til under “Publikasjoner” lenger ned på denne siden

 

http://www.skogoglandskap.no/temaer/jordsmonnaret_2015

 

Beskjæring av askestuver blandt Aroma og Discovery

I eplehagene på Dyhre Gård i Rygge står en gammel praktfull allé.

Alléen bestående av 11 asker av arten, Fraxinus excelsior, skaper liv i kulturlandskapet og forteller oss gamle historier. Noen er livskraftige og skyter mange kraftige skudd, mens andre kjemper med å lede næring og sukker rundt i ledningsvevet. Et tre har behov for energi. Og energi produseres gjennom fotosyntesen. Med energi kan trærne lege sine sår, samt stoppe infeksjoner med stoffer de har på lager. Gamle trær har mye masse(stor kropp) og produserer lite energi i forholdet til størrelsen på kroppen(massen).

Når gamle trær skal beskjæres er det viktig å ha en langsiktig plan, samt følge norsk standard for beskjæring. Alle trær er forskjellige. Noen er hule og står litt ustødig, men er vitale og produserer godt med sukker. Hulhet i stammen er ikke nødvendighvis et negativt tegn. Trær kan ha et langt og meningsfult liv med hul kropp. Hule asker er viktige biotoper for arter med spesielle behov. Noen arter er sære og bor kun på/i ask. Det er mange faktorer å ta hensyn til. Riktig pleie av trær, gir mening for mennesker, natur og mangfold.

 

 

Tynning i askestuver. Dyhre Gård, Rygge.

Tynning i askestuver. Dyhre Gård, Rygge.

DSC_0845

Phillipe beskjærer askestuven etter to år.

DSC_0849

Praktikant Kristoffer Nerhus og Phillipe Ogilvie.

 

 

 

Yrende liv i hule eiker

At noen eiketrær er hule betyr ikke at de er tomme. Her yrer det av liv. – Vi har en betydelig utfording i å ta bedre vare på disse trærne, sier professor.

Trær er lik dyr

Dyrelivet henger sammen med hvordan skogen ser ut. Så hvis du vil se dyr når du på skogtur, er det enkelte typer skog som gir bedre muligheter enn andre. – Ser du et sted med gamle eller falne trær, er sjansen mye større for å treffe på et dyr, forklarer naturforsker Annika Hofgaard.

 

 

Les mere: http://www.forskning.no/artikler/2006/februar/1138955718.35